Tarjei Vesaas

Vain yhdellä romaanin henkilöistä on nimi — muut ovat tämän demonisen näytelmän esiin tuomia hahmoja. Tää mies, Jon, kuulee puhelimessa savun tukahduttaman äänen, saa ensimmäisen merkin palosta, kertomuksen toistuvasta salaperäisestä sanomasta. Ja Jon lähtee talostaan ihmisten luo.

«Det store spelet» (1934) er å rekne blant pilarane i livsverket til Tarjei Vesaas. Det er på same tid ei bygdeskildring og ei barneskildring. Vi følgjer det daglege livet og balet på garden Bufast, og med overtydande kjennskap til stoffet gjev forfattaren oss mange treffsikre situasjons- og miljøbilete. Han skildrar menneskas forhold til jorda. Jorda gir og tar – det handlar like mykje om døden som om livet. Det er eldsteguten Per som gjennomlever dei brytningar som ber forteljinga. Han kjenner draging mot nok anna og vil bort. Men faren vil binde Per til eit liv som det han sjølv har. Den ytre handlinga går parallelt med det som skjer i sinnet til Per, og dette er det som gjer denne romanen til ei av dei store barneskildringane i norsk litteratur.

«El miedo puede ser como crujidos en un dique helado.» Esta es la historia de dos niñas de once años que, aun siendo muy diferentes, desde el primer momento en que se conocen sienten una conexión muy especial. Esta es la historia de una promesa y de un palacio de hielo con laberínticos pasillos, inmensas salas y bosques encantados en su interior. Esta es la historia de Unn, que se adentra sola en el palacio de hielo y desaparece, y de Siss, que la busca contra el tiempo y el olvido. Publicada en 1963 y ganadora del Premio de Literatura del Consejo Nórdico, El palacio de hielo ya es considerado un clásico imprescindible de las letras escandinavas. Esta hermosa y lírica historia sobre la amistad y el duelo en la infancia es la obra maestra de Tarjei Vesaas, tres veces candidato al Premio Nobel de Literatura.

Fra bokkilden.no: Fuglane (1957) er nok meisterverket til Tarjei Vesaas. Ingen annan romanperson er så omslutta av forfattarens omsorg og kjærleik som Mattis tust. Hjelpelaus i kvardagsliv og arbeidsliv er Mattis, og skarp er han ikkje. Men likevel forstår han på somme måtar meir enn dei skarpe. Naturen openberrar løyndomar for Mattis. Han kan tyde fuglespråk. Han kan lese dei breva som rugda skriv til han med nebb og føter. Og han kan formulere dei djupaste livsspørsmål: Kvifor er det slik det er? spør han den venlege gardkona som byr på kaffi når arbeidet endå ein gong har gått i stå for han.Ingen kan gje svar, men diktaren fortel på ein slik måte at også vi lesarane må ta Mattis inn i vår omsorg, samstundes som vi forstår systera Hege og alle dei som gjerne vil hjelpe Mattis, men ikkje kan nå heilt inn til han.Fuglane er omsett til ei rekkje språk og vart i 1967 filmatisert av den polske regissøren Witold Leszczynski. I 1997 sette Det Norske Teatret opp ei dramatisering av romanen, ei eineståande framsyning som vart vide kjend.

In een klein Noors dorp gaan twee jonge meisjes, de eenzelvige Unn en de levendige Siss, een intense vriendschap aan. Bij het meer buiten het dorp staat het ijspaleis: een bevroren waterval, door de elementen omgetoverd tot een fantastische constructie van doorschijnende muren, fonkelende torens en geheime kamers. Wanneer Unn besluit het ijspaleis in haar eentje te verkennen en niet terugkeert, gaat het hele dorp naar haar op zoek, maar tevergeefs. Siss moet proberen het hoofd te bieden aan dit verdriet, maar dreigt zich te verliezen in haar eigen bevroren wereld.

Part allegory, part fable, The House In The Dark was written in secret during the German occupation of Norway, and gives a stirring picture of how a society struggled to stay united under the strain of being watched by their invaders. Unusual in Vesaas's oeuvre in that it depicts events in wider society, The House In The Dark is nevertheless as powerful and rewarding as any novel by him

L’inverno in Norvegia, il freddo, il buio, la solitudine, ma anche laghi che diventano lucidi specchi d’acciaio, alberi che tendono nere braccia umane per poi farsi aerei ricami di brina, monti e valli che stemperano i loro contorni in un unico luminoso biancore: un sortilegio immobilizza ogni cosa in un rarefatto silenzio, la natura si trasfigura in un mondo incantato in cui il meraviglioso è quotidiano. L’inverno e una delle sue magiche metamorfosi, una cascata che il gelo ha trasformato in un castello di ghiaccio, una costruzione fiabesca di guglie, torrette e cupole, saloni e anfratti segreti, che la luce tinge di riverberi irreali, sono il tempo e il luogo del romanzo, una storia che ha l’atmosfera sospesa dei sogni, in cui la muta lotta tra luce e tenebre, gelo e calore, istinto vitale e nostalgia di annullamento che si combatte nella natura, si riflette e amplifica in quel conflitto tra desiderio di amore e ritrosia, bisogno di calore e isolamento, paura del buio e gioia di vivere che turbano il cuore delle giovani protagoniste, la vivace Siss e la bella e misteriosa Unn. Il passaggio dai precoci rigori autunnali al primaverile sciogliersi delle nevi corrisponde alla loro delicata vicenda, una ricerca di amicizia e comprensione che sfocia in un dramma e una catarsi tutta interiore, tra i moti segreti dell’animo che turbano quell’età votata all’assoluto che è la transizione dall’infanzia all’adolescenza. Sono sempre gli esseri più sensibili, privi di barriere difensive che Vesaas sceglie per protagonisti, i bambini, i marginali, i poveri di spirito: inadatti alla normalità sociale, sfuggenti a ogni omologazione, hanno il dono di vedere l’essenziale al di là delle apparenze, di ascoltare le parole inespresse, i canti mai cantati, i suoni di flauto che annunciano nei boschi la primavera, di capire le lacrime delle cose, le voci dell’acqua e del vento, di rispondere al rombo di una cascata e lasciarsi incantare dalla bellezza della natura fino a varcare il confine tra la vita e la morte per esserne inscindibile parte.

Unn går for langt inn i den frosne fossen, og Siss kjempar ein lang vinter mot frosten i sitt eige sinn. Jentene opplever først at der blir knytte band mellom dei på eit vis dei ikkje kan forklare. Dei er to av ei og ei i to. Dette er ein roman om vaknande kjensler, om å vere åleine og framand i verda, om å vere barn og stå på terskelen til eit vakse medvit, og om det mørke grenselandet i sinnet der mange slags krefter, draumar og drifter strir om makta.

Kimen (1940) er ei krass skildring av den villskapen som brått kan bryte ut hos mennesket, men er òg ei forteljing om anger, skuldkjensle og ei trassig tru på framtida. Romanen utspelar seg på ei lita grøn øy, der garden Li blir sentrum for hendingane. Ein ukjend mann, Andreas Vest, kjem til øya. Ingen veit kven han er, og øyfolket er skeptisk til han. Så skjer det eit drap. Og med dette byrjar ei nådelaus jakt på den ukjende mannen. Alle har ei formeining om kva som har skjedd – og kva som bør gjerast. Før Kimen var Tarjei Vesaas kjend for å skrive realistiske romanar og noveller. Men med denne boka skjer eit stilskifte i forfattarskapen, der han tek steget over i allegorien, blir meir særeigen og finn si stemme innanfor det ein kanskje kan kalle symbolsk modernisme. I dag ragar Kimen som ein av dei verkeleg store Vesaas-romanane.

Mattis no entiende muy bien el mundo. No entiende por qué otros lo llaman el Simplón. O por qué su hermana Hege, que lo ha cuidado en su tranquila cabaña junto al lago desde que eran pequeños, se siente tan frustrada. Pero él sabe que la becada que empieza a volar sobre su casa todos los días es una señal de que algo está a punto de cambiar. Y cuando Hege se enamora, perturbando su existencia familiar y desequilibrando sus pensamientos, decide que debe enfrentar su destino. Los pájaros, del escritor Tarjei Vesaas, es una de las grandes novelas noruegas del siglo XX. Por fin se traduce al castellano esta emocionante obra.

Tarjei Vesaas este considerat unul dintre cei mai mari scriitori norvegieni ai secolului XX, a figurat de trei ori pe lista candidaților la Premiul Nobel pentru Literatură. Tarjei Vesaas a devenit cunoscut pe plan internațional la mijlocul anilor ’60, când "Palatul de gheață" a fost tradus în engleză, apoi în multe alte limbi. Unn, o fetiță de unsprezece ani singuratică și introvertită, are un secret întunecat pe care ar vrea să i‑l împărtășească lui Siss, noua ei prietenă, dar ceva nenumit o împiedică să vorbească. A doua zi va merge să vadă Palatul, o structură de gheață formată de apa unei cascade, pentru a nu se mai întoarce niciodată.

With spare simplicity, Vesaas' novel tells the tale of Mattis, a mentally disabled man cared for by his lonely older sister, Hege. Their routine, isolated existence is interrupted when a lumberjack arrives at their lakeside cottage and falls in love with Hege, leaving Mattis fearful that he will lose his sister. The careful translation from the Norwegian underscores Vesaas's rare sensitivity in recording Mattis's often insightful view of his world. With a limited understanding of the unpredictable power of nature, Mattis nonetheless turns to the elements to discover the answers—with unsettling results.

Commonly seen as the legendary Norwegian writer's masterpiece, this story tells the tale of Siss and Unn, two friends who have only spent one evening in each other's company. But so profound is this evening between them that when Unn inexplicably disappears, Siss's world is shattered. The Ice Palace is written in prose of a lyrical economy that ranks among the most memorable achievements of modern literature.

From the author of The Ice Palace, a new addition to the Peter Owen Modern Classics series The themes of 1940's The Seed are violence and guilt. A maniac visiting an island murders a girl. He is pursued by the islanders and killed by the victim's brother. Too late, the avengers become aware of their own guilt, with its attendant mutual mistrust, and they attempt to expiate their crime. Vesaas's graphic evocation of nature and his parallel between the violence of savage animals and humanity make this a book of unusual literary distinction.