Dag Solstad

Elias Rukla er en lett alkoholisert middelaldrende lektor ved Fagerborg videregående skole. En dag i oktober opplever han en plutselig innsikt idet han gjennomgår Ibsens "Vildanden" for en uinteressert gymnasklasse. På vei ut blir han stående i skolegården uten å få opp paraplyen sin, og overmannet av et voldsomt raseri skjeller han ut elevene som står i nærheten. Rukla opplever dette som et ugjenkallelig fall, og hendelsen utløser romanens tilbakeblikk. Fortellingen om hans liv, studietid, vannskapet med Johan Corneliussen og ekteskapet med den ubeskrivelig vakre Eva Linde, rommer også en beskrivelse av trekk ved samfunnsutviklingen de siste tiårene.

Irr! Grønt! er Solstads debutroman. Geir Brevik er fra Holmestrand og kommer til Oslo som nyutdannet lærer. Han beveger seg i utkanten av studentmiljøet på Blindern, og får kontakt med en gammel klassekamerat. Gjennom vennen blir han kjent med Benedikte Vik, som er vakker, velkledd og sikker, samt Benediktes venninne Brit, som er blek og fargeløs i forhold, og det utvikler seg en trekanthistorie som grenser mot et identitetseksperiment. Romanen demonstrerer hvordan Geir Brevik bevisst velger å opptre fordekt og forkledd framfor åpnet og ærlig – i forhold til sin lærergjerning og i forhold til Benedikte Vik – og boken kan leses som et studie i spill og roller.

Bjørn Hansen, 77 år, en olding nærmest, bor alene i en ettroms leilighet på Grønland. Nyheter interesserer ham ikke lenger. I frykt for å gå glipp av dødens alvor, griper han til sine himmelske forestillinger og samtaler med dem som har gått foran ham. En dag banker svigerdatteren på Bj. Hansens dør. Med seg har hun Bj. Hansens barnebarn Wiggo, som skal begynne å studere ved Universitetet i Oslo, og som hun har bestemt at skal bo på hybel hos sin farfar. Dette er Solstads 19. roman, og den tredje romanen om Bjørn Hansen. Med det blir trilogien om kemneren fra Kongsberg stående som et av Solstads hovedverk.

En februardag i 1970 vender den 28 år gamle forfatteren Arild Asnes hjem etter et opphold i Spania. Arild Asnes er uavhengig sosialist, men blir overbevist om at Norge er ”et usedvanlig ekkelt land”, og han opplever et stadig sterkere ubehag ved å leve i en av verdens frieste nasjoner, der en hver form for opprør blir umulig. Denne konflikten fører ham inn i en eksistensiell, kunstnerisk og politisk krise, og full av tvil og ambivalens søker han etter et nytt språk så vel som et nytt politisk ståsted. Arild Asnes, 1970 er en av de mest omdiskuterte norske romanene siden krigen. Etter at den utkom høsten 1971, raste det en opphisset debatt om den i presse og tidsskrifter i nærmere ett år. Den ble utskjelt og tiljublet, slaktet og lovprist. Romanen tok liv av to falske og seiglivede At norsk skjønnlitteratur ikke makter å fenge folk, og at den politiske roman skulle mangle kunstneriske kvaliteter.

Norwegian

Romanen handler om den 34-årige bibliotekaren Singer, som reiser til Notodden for å begynne et nytt og anonymt liv ved biblioteket der. Han forelsker seg, men etter få år begynner forholdet å skrante. Like etter bruddet skjer det en ulykke som skal få avgjørende betydning for Singers videre liv.

Bjørn Hansen, a respectable town treasurer, has just turned fifty and is horrified by the thought that chance has ruled his life. Eighteen years ago he left his wife and their two-year-old son for his mistress, who persuaded him to start afresh in a small, provincial town and to dabble in amateur dramatics. In time that relationship also faded, and after four years of living alone Bjørn contemplates an extraordinary course of action that will change his life for ever. He finds a fellow conspirator in Dr Schiøtz, who has a secret of his own and offers to help Bjørn carry his preposterous and dangerous plan through to its logical conclusion. However, the sudden reappearance of his son both fills Bjørn with new hope and complicates matters. The desire to gamble with his comfortable existence proves irresistible, however, taking him to Vilnius in Lithuania, where very soon he cannot tell whether he's tangled up in a game or reality. Novel 11, Book 18, for which Dag Solstad received the Norwegian Critics' Prize for Literature, is an uncompromising and concentrated existential novel that accommodates all of the author's fundamental themes.

Roman 1987 er en roman av den norske forfatteren Dag Solstad, utgitt i 1987. Romanen ble tildelt Nordisk råds litteraturpris. I romanen følges hovedpersonen Fjord fra 1961 til romanens nåtid, gjennom journalistår i Dagningen, Lillehammer, student, år som lektor i historie og sju år med selvproletarisering som fabrikkarbeider ved Mesna Kartong. Ved romanens avslutning er Fjord igjen lektor ved distriktshøgskolen, og erkjenner at han har mistet sine illusjoner og visjoner; han trekker seg tilbake til den private sfære, og faller på plass i middelklassen. Romanen er skrevet i jeg-form, og er en fortløpende monolog fra fortelleren, uten kapittelinndeling. Forfatteren har karakterisert boka som «Det er ikke en roman som taler, men som mumler. Det er en omstendelig og sær monolog, beregnet på å bli lyttet til under naknere vilkår enn dette.» Et innslag i romanen er utdrag fra Fjords hovedfagsoppgave i historie om 1500-tallspresten Absalon Pederssøn Beyer fra Bergen. Boka oppfattes som en tematisk fortsettelse av Arild Asnes 1970 og Gymnaslærer Pedersens beretning, i sin drøfting av forholdet mellom borgerskap og politisk engasjement gjennom AKP. Aftenpostens anmelder Finn Jor kaller den «et forsøk på å forklare hva som hendte med Solstad selv og hans generasjon, den som sto på de politiske og litterære barrikader i 1970-årene». Den beskrives også som vittig eller humoristisk.

An existential murder story. A master of Norwegian literature critiques contemporary society with wry wit. It is Christmas Eve, and 55-year-old Professor Pål Andersen is alone, drinking coffee and cognac in his living room. Lost in thought, he looks out of the window and sees a man strangle a woman in the apartment across the street. Professor Andersen fails to report the crime. The days pass, and he becomes paralysed by indecision. Desperate for respite, the professor sets off to a local sushi bar, only to find himself face to face with the murderer. Professor Andersen's Night is an unsettling yet highly entertaining novel of apathy, rebellion and morality. In flinty prose, Solstad presents an uncomfortable question: would we, like his cerebral protagonist, do nothing?

«Les langsomt, ord for ord, hvis man vil forstå hva jeg sier. Jeg må nok begynne med å si dette, for det som nå en gang står kan ikke sies på noen annen måte.» Slik åpner Dag Solstads roman Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896, som følger Solstads slekt på morssiden, og de gårdene slekten var knyttet til, gjennom nær 300 år. Solstad opplever at det aller meste av fortidens erfaringer ligger begravet i historiens mørke, og ikke lenger er tilgjengelige for oss, og han lar seg ikke friste til å dikte videre på det kildematerialet han har. Slik undersøker romanen innlevelsens grenser. Likevel stiger disse livene opp fra historien med en lysende klarhet og kraft.

I Brød og våpen følger Solstad det store persongalleriet fra Svik, Førkrigsår og Krig, 1940, og viser hvordan disse karakterene opplevde årene under den tyske okkupasjonen. Boken forteller om hverdagens matmangel og motstandsbevegelsens våpenmangel, om arbeiderne på Akers Mek, og Standard Telefon- og Kabelfabrikk, om borgerskapets manglende krigsvilje, om sabotasjeaksjoner og om kommunistenes motstandskamp i Østlandsområdet. I epilogen "Tredve års ensomhet" får vi vite hvordan det gikk med de mest sentrale karakterene i tiden etter krigen og fram til syttitallet.Med Brød og våpen avslutter Dag Solstad romantrilogien om krigsårene i Norge. Romanen bryter ned allmenne forestillinger om okkupasjonstiden, og snarere enn å fokusere på individuelle heltebeskrivelser av de få som virkelig gjorde noe, framstilles de mange som ønsket å ta opp kampen mot den tyske okkupasjonsmakten, men som aldri fikk sjansen. Boken forteller også om hverdagens problemer, om melkestreik, om feighet, skuffelse og svik.

Det er våren og sommeren 1949. Tyskerne marsjerer i Oslo. Ungjenta Unni Johansen forbanner virkeligheten. Arbeiderguttene fra Grünerløkka er ved fronten, i Østfold, på Sollihøgda, ved Bjørgeseter, i hendene på krefter som har total kontroll over dem. De har meldt seg for å kjempe mot tyskerne, men er det deres krig?Krig. 1949 er andre bind i Dag Solstads romantrilogi som skildrer den norske arbeiderklassen gjennom krigsårene. Boken inneholder en krass kritikk av den norske offisersstanden, som var preget av defaitisme, utviste en bemerkelsesverdig mangel på planlegging og strategisk tankegang, og som i stor grad hadde større sympati for Quisling og de tyske okkupantene enn den arbeiderpartistyrte staten de skulle tjene.

De syv novellene i samlingen Spiraler mangler alle konkrete forankringer i tid og rom. Hver av personene befinner seg i en spiral, som de ikke kan bryte ut fra, men hvor de drives fram av den samme logiske konsekvensen som man finner i drømmen eller marerittet. Med debutboken Spiraler fra 1965 skriver Solstad seg bevisst inn i den europeiske modernismetradisjonen. Novellene har som gjennomgangsmotiv menneskets ensomhet og mangel på kontakt, og viser det fremmedgjorte menneskets forgjeves forsøk på å ta innover seg erkjennelsen av at livet er absurd.

Høsten 1968 står en nybakt lektor på jernbanestasjonen i Larvik. Han skal snart begynne i sin første jobb, og har et sterkt ønske om å bli en normal og nyttig samfunnsborger, med jobb, familie og leilighet. Få år senere trekkes han inn i det som skal bli AKP (ml). I mange år domineres hans liv av partiet, som han fortsatt er medlem av da han nedtegner sin beretning om disse årene. Han er 42 år gammel, skilt, hybelboer, og Kina er ikke lenger den store utopi. Dette er en bok om en hel generasjons forhold til den marxist-leninistiske bevegelse i Norge.

Irr! Grønt! er Solstads debutroman. Geir Brevik er fra Holmestrand og kommer til Oslo som nyutdannet lærer. Han beveger seg i utkanten av studentmiljøet på Blindern, og får kontakt med en gammel klassekamerat. Gjennom vennen blir han kjent med Benedikte Vik, som er vakker, velkledd og sikker, samt Benediktes venninne Brit, som er blek og fargeløs i forhold, og det utvikler seg en trekanthistorie som grenser mot et identitetseksperiment. Romanen demonstrerer hvordan Geir Brevik bevisst velger å opptre fordekt og forkledd framfor åpnet og ærlig – i forhold til sin lærergjerning og i forhold til Benedikte Vik – og boken kan leses som et studie i spill og roller.

Dag Solstad utvider romangenren og legger alen til sitt eget forfatterskap med disse fotnotene. Dag Solstads nye bok består av 99 fotnoter. Dette er fotnoter til en roman forfatteren har ønsket å skrive, men som han ikke har fått til. Det forholder seg nemlig slik, sier denne fortelleren, at en roman ligger der, som fullendt verk, og kan graves møysommelig frem av forfatteren - på samme måte som billedhuggere kan si at skulpturen finnes inne i steinblokken, jobben er å meisle den ut.

"17. roman" er en oppfølger av protagonisten Bjørn Hansen fra "Ellevte roman, bok atten", som har ensomhet som kjernetema, og beskriver Bjørn Hansens forsøk på å finne tilbake til sin sønns familie etter 18 år uten mer kontakt enn en bryllupshilsen. Den forhenværende kemneren har sluppet fri fra fengslet der han har sonet en dom for blant annet forsikringssvindel. Siden den gang har han isolert seg fra omverden, og kuttet all kontakt til både familie og gamle kjente. Dette forandrer seg ikke før han finner ut at han har blitt farfar, og en sparsom brevveksling oppstår mellom ham og sin sønn, Peter, og sønnesønn, Wiggo. Et par år senere bestemmer Bjørn Hansen seg for at tiden for gjenforening med sønnen, og møte med svigerdatter og sønnesønn, endelig er inne. Dermed har det seg at han en dag befinner seg på Oslo S, ventende på et tog som skal ta ham ut av både Oslo og sin ensomme tilværelse.

Arne Gunnar Larsen er sosialdemokrat, arkitekt og planleggingssjef i OBOS. Han har ”en voldsom lengsel etter folket”, og denne lengselen tar han konsekvensen av. Han bryter ut av ekteskapet og flytter fra St. Hanshaugen til det Romsås han selv har vært med på å planlegge, der ”arkitekturen skulle være en hyllest til det menneskelige samvær”. AGs møte med den moderne norske drabantbyen blir imidlertid et møte med det store Fraværet, inntil han former et merkelig vennskap med naboparet, et vennskap som får fatale konsekvenser. I Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige låner Solstad trekk fra populærlitterær genre som thrilleren og melodramaet. Samtidig er dette en roman som kommenterer sin egen tilblivelse, der forfatteren Dag Solstad selv opptrer og kommenterer sitt eget prosjekt, i tillegg til at han diskuterer sine tidligere romaner med hovedpersonen. Solstads forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige ved den moderne norske levemåten provoserte både lesere og kritikere.

Nothing in Elias' measured life, in his whole career as a teacher of literature, in his marriage to the 'indescribably beautiful' Eva, foreshadowed the events of that apparently ordinary day. He makes sure he has his headache pills and leaves for work as he has done every morning for the past twenty-five years. He is only too familiar with his pupils' hostile attitude both to his lectures and to himself, but today he feels their impatience, their oafishness, more painfully than ever before and, after their ritually dismissive and bored response to his passionate lecture on Ibsen's The Wild Duck , he reaches a point of crisis. Elegant, pocket-sized paperbacks, VINTAGE Editions celebrate the audacity and ambition of the written word, transporting readers to wherever in the world literary innovation may be found.