Marta Breen

8 av 10 biografier som kommer ut i Norge i dag, handler om menn. 87 prosent av alle omtalte personer i de vanligste svenske lærebøkene er menn. I visse skolebøker er det flere navngitte nazister enn kvinner... Marta Breen (forfatter) og Jenny Jordahl (illustratør) synes det var deprimerende å innse at historiene om mennesket i så stor grad blir fortalt med kvinner i en evig birolle. De har derfor laget sin egen historiebok – og det i tegneserieform! Her kan du bli kjent med fascinerende personligheter som krigsreporter Lise Lindbæk, presten Ingrid Bjerkås, samepionér Elsa Laula Renberg, kommunist Ellisif Wessel, jazzsanger Radka Toneff, ostegründer Synnøve Finden og 56 andre gode kvinnfolk. Breen og Jordahl har tidligere samarbeidet om boka «F-ordet. 155 grunner til å være feminist» (Manifest, 2015), som nylig ble tildelt Kulturdepartementets fagbokpris for ungdom.

En biografisk tegneserie som også viser viktige scener i norsk kvinnekamp. Aasta Hansteen (1824–1908) var et av de mest særegne, sammensatte og talentfulle mennesker som er født i Norge. Hun var en pioner på flere områder, både som portrettmaler, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Hansteen føyde seg ikke etter datidens underdanige kvinneideal, og hennes fritalenhet førte til at hun ble utskjelt i sin samtid. Hun ble forfulgt og plaget av guttegjenger på Karl Johans gate og mobbet i avisspaltene. Dette var bakgrunnen for at hun flyttet til USA, nær sagt som en feministisk flyktning. Da hun kom tilbake til Norge ni år senere, hadde mye forandret seg. En gryende kvinnesaksbølge var etablert, og Aasta Hansteen ble mottatt som en levende legende. Hun fant et søsterskap av kvinner som sloss for verdiene som hun selv hadde kjempet for. Aasta Hansteen er gjerne blitt framstilt som en halvgal dame som slo etter mannfolk med paraplyen sin, men med dagens blikk framstår hun snarere som en rettferdighetssøkende og høyt begavet kvinne, med ideer som lå langt forut sin egen tid.

Vi hører om det overalt: Norske kvinner har plukket opp håndarbeidet igjen, de baker småkaker og dyrker husmorrollen. Sju av ti unge kvinner synes «det hadde vært fint å bli forsørget av en mann», mens et økende antall tar sin ektemanns etternavn. Hva i all verden er det som skjer? Er vi historiens første generasjon som er mer konservative enn våre foreldre? spør Marta Breen. På 1970-tallet kjempet hennes egen mor for barnehageutbygging, økonomisk selvstendighet og selvbestemt abort. For dagens unge kvinner er kampen gått over til å bli en konkurranse i prektighet. Marta Breen bruker humor og egen livshistorie når hun tar for seg par-ferier, porno og rosa tyllkjoler. Heller ikke vår tids barnedyrkelse, overdådige bryllup eller selvhevdende menn går fri. Marta Breen holder den feministiske fanen høyt uten å miste humøret av den grunn.

En ny feministisk bølge er over oss! I denne boka får du alt du trenger å vite om f-ordet. Madeleine Schultz, Marta Breen og Jenny Jordahl har på hvert sitt vis vært markante bidragsytere i den feministiske debatten. I denne boka gir de deg gode tips til hvordan møte typiske argumenter og klisjeer i debatten om likestilling. Samtidig forsøker de å peke ut en retning for dagens feminisme. «F-ordet» er en morsom og politisk selvhjelpsbok for deg som lurer på om du er feminist, eller som bare vil få bekreftet at du har rett.

En ny feministisk bølge er over oss! I denne boka får du alt du trenger å vite om f-ordet. Madeleine Schultz, Marta Breen og Jenny Jordahl har på hvert sitt vis vært markante bidragsytere i den feministiske debatten. I denne boka gir de deg gode tips til hvordan møte typiske argumenter og klisjeer i debatten om likestilling. Samtidig forsøker de å peke ut en retning for dagens feminisme. «F-ordet» er en morsom og politisk selvhjelpsbok for deg som lurer på om du er feminist, eller som bare vil få bekreftet at du har rett.

I denne boka har spørsmålene én ting til felles: Alle handler om damer! Hvor mange ganger vant Grete Waitz New York Marathon? Hva er tittelen på Vigdis Hjorths siste roman? Og hvem sa «Jeg elsker champagne, og den bør være tørr og gratis!»? Forfatter Marta Breen har samlet 500 spørsmål i et bredt utvalg av kategorier. Her finner du alt fra politikk og vitenskap til sport og kultur. Boka inneholder også spørsmål for barn. Dette er quizboka for deg som er lei av at nyhetene, historiebøkene og quizkveldene domineres av menn. Gjør deg klar til å briljere med hva du kan om damer – og til å lære litt mer!

I denne håndboka samler Marta Breen trådene i noen av likestillingsdebattene hun har deltatt i. Hun oppklarer myter og misforståelser rundt feminisme og oppsummerer hovedbudskapet fra sine tidligere tekster. Samtidig gir hun leseren noen slagkraftige tips til hvordan man kan oppnå mest mulig likestilling i livet og i kjærligheten.

Når folk skal pynte egne taler med noen historiske fyndord, siterer de gjerne menn som William Shakespeare, Winston Churchill eller Woody Allen. Betyr det at menn sier klokere ting enn kvinner? Selvsagt ikke. I "Jeg trodde klitoris var en selskapsdans - og 300 andre sitater fra kvinner" presenterer forfatter Marta Breen 300 smarte, triste eller morsomme kvinnesitater. Bruk dem gjerne i din neste tale!

I en tid da flere mente at kvinnen skulle være husets engel, satte seks unge pionerer i gang et dristig prosjekt: Høsten 1883 dannet Marie Holst, Anna Bugge, Laura Rømcke, Minda Ramm, Betzy Børresen og Cecilie Thoresen foreningen Skuld, som kjempet for at kvinner skulle få rett til å utdanne seg, delta i offentlige debatter og stemme ved valg. Holdningen de ble møtt med fra omverdenen var at akademiske studier kunne skade deres nerver og hjerne - fra kirkelig hold ble den frigjorte kvinnen omtalt som «et vanskabt Misfoster». Skulds medlemmer gjorde seg etter hvert bemerket på flere samfunnsområder: Cecilie Thoresen ble Norges første kvinnelige student, Marie Holst den tredje kvinnelige legen i landet, Anna Bugge jurist og Sveriges første kvinnelige diplomat, Minda Ramm forfatter og oversetter, mens Laura Rømcke var den første kvinnen som ble invitert til å ta ordet i en offentlig debatt i Norge. Betzy Børresen, senere Kjelsberg, viet et helt liv til kvinnesaken og kampen for å bedre fabrikkarbeidernes kår. Illustrert med et rikt billedmateriale skildrer forfatter Marta Breen foreningens historie og medlemmenes livsløp, og hvordan seks unge kvinner ble del av en bevegelse som skulle forandre Norge for alltid.

Kvinnenes by en feministisk guide til Oslo kan du lære om de kvinnene som allerede har fått gater oppkalt etter seg. For hvem var egentlig Anna Pleym på Stovner? Eller Erika Nissen på Torshov? Og hvorfor har det unorske navnet Ruth Reeses plass havnet på Grünerløkka? Oslo er en by i forandring. Bare i løpet av det siste tiåret har en rekke nye områder, bydeler og signalbygg dukket opp. Men én ting ser ut til å holde seg stabilt — mannsdominansen. Det er fremdeles åtte ganger flere menn enn kvinner som har fått en gate oppkalt etter seg i hovedstaden, og de fleste byster og statuer forestiller menn. I tillegg har forfatterne tegnet et fiktivt kart, ett der kvinnene ikke er i mindretall: Slik kunne Oslo sett ut dersom menn ikke hadde skrevet historien og gitt gatene navn. Da ville kanskje Hegdehaugsveien hatt navn etter Amalie Skram, mens Jacob Aals gate ville blitt kaldt Ellen Gleditsch’ vei. Og hver 17. mai ville vi ha sett tusener av skolebarn spasere jublende oppover Aasta Hansteens aveny opp mot Slottsplassen. Dette er en bok om hva byen har vært – og hva den kan bli. Bokas forfattere; Marta Breen, Helene Uri Og Hilde Østby er kjente forfattere som alle har tydelige feministiske stemmer.

For 150 år siden levde kvinner og menn svært forskjellige liv. Kvinner fikk ikke stemme ved valg eller tjene egne penger. Det var først da kvinnene begynte å organisere seg at det skjedde endringer. I denne boka forteller forfatter Marta Breen og illustratør Jenny Jordahl om kvinnebevegelsens mange dramatiske kamper.

O movimento feminista em quadrinhos, para jovens e adultos. Há 150 anos, a vida das mulheres era muito diferente: elas não podiam tomar decisões sobre seu corpo, votar ou ganhar o próprio dinheiro. Quando nasciam, os pais estavam no comando; depois, os maridos. O cenário só começou a mudar quando elas passaram a se organizar e a lutar por liberdade e igualdade. Neste livro, Marta Breen e Jenny Jordahl destacam batalhas históricas das mulheres ― pelo direito à educação, pela participação na política, pelo uso de contraceptivos, por igualdade no mercado de trabalho, entre várias outras ―, relacionando-as a diversos movimentos sociais. O resultado é um rico panorama da luta feminista, que mostra o avanço que já foi feito ― e tudo o que ainda precisamos conquistar.

Hvor eksentrisk kan en kvinne være før hun avskrives som gal? Ikke så veldig, konkluderer Marta Breen. Kvinnekampen har i stor grad handlet om å bryte seg inn i menns lukkede rom – enten det er arbeidslivet, politikken, utelivet, idretten eller kunsten. De kvinnene som har gått foran og sparket inn dørene, har ofte gjort det med store personlige omkostninger. Med utgangspunkt i sitt eget liv som forfatter og debattant tar Marta Breen for seg historien om kvinner i offentligheten, og skriver om den evige kampen for å skaffe seg et eget rom. Om eksentriske kulturmenn – av begge kjønn. Om Ingmar Bergman, Amalie Skram og Bjørn Afzelius. Om groupies, muser og stalkere. Om det mannlige blikket, brystvorter og viktigheten av å ha nok vin.

Las feministas han sido ridiculizadas y acosadas en todo el mundo y en todos los tiempos. En el siglo XVIII, unas acabaron decapitadas en la guillotina; en el siglo XIX, otras, las sufragistas, terminaron en prisión. Hoy, en países como Irán y Arabia Saudí, se sigue encarcelando a activistas feministas. Se las retrata como mujeres amargadas, enfadadas y nada atractivas. Sin embargo, las nuevas generaciones levantan su bandera con orgullo. Este libro es un paseo por la historia cultural del patriarcado. Con una gran dosis de humor nos cuenta cómo los hombres —desde Aristóteles hasta Woody Allen— han descrito el mundo desde su mirada masculina. Nos cuenta cómo muchas mujeres han combatido la opresión a lo largo de la historia. Y encontrarás una lista de los mayores machistas de todos los tiempos.

50 år med jenter i norsk rock og pop.

Hun utga bare tre plater mens hun levde, og etterlot seg en lang rekke ubesvarte spørsmål. Hvem var denne sjeldne villveksten i norsk musikkliv? Og hvor kom den eiendommelige skjørheten i stemmen fra? Sangeren og komponisten Radka Toneff hadde røtter i Bulgaria, hun vokste opp på Lambertseter og Kolbotn, og satte dype spor etter seg i norsk jazz. Hun ble funnet død i skogen på Bygdøy høsten 1982. Hva var det som drev henne både til de høyeste former for lykke på scenen og ned i de dypeste daler privat? Boka utforsker samspillet mellom liv og kunstnerisk virke, og den tegner et viktig tidsbilde i norsk kulturhistorie.

25. mars 2010, klokka 09:50, i et rekkehus på Manglerud i Oslo: Journalist Marta Breen oppdager en rosa strek på den hvite testpinnen. Den er ikke til å ta feil av. Hun er gravid. Det tar ikke lang tid før hun innser at hun skal føde i et kriserammet helsevesen. Det er kø, kaos og kutt over hele linja, og den ene skandalen avløser den neste: Sykehus jukser med ventelister, leger jobber 30 timer i strekk uten søvn, helsesjefer trikser med falske cv-er. Underveis i graviditeten bestemmer hun seg for å finne ut av hva som egentlig har skjedd: Er bunnlinja blitt viktigere enn barseltårene? Burde ikke «verdens beste land» ha verdens beste helsevesen? Dette er en annerledes mammabok. Med en humoristisk og treffsikker penn forteller forfatteren en liten historie om et stort kupp i den norske helsepolitikken.

«Jeg foretrekker dikt som er upretensiøse og morsomme, frekke og sinte, kåte og kroppslige. Dikt som sparker fra seg og maner til kamp, rett og slett». I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet – om det tredje skiftet og minoritetserfaringer. Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon – og til handling.

The patriarchy is falling. It’s time to smash it. This graphic novel shows you how. Patriarchy means “the rule of the father” and describes a system where men are in control. At least since the time of Aristotle, loud-mouthed men have called women weak and inferior. In entertaining comic book form, Smash the Patriarchy shames the culprits and salutes more than 100 inspiring women—from Pharaoh Hatshepsut to Mary Wollstonecraft to Petra Herrera—who stood up to them. The book is not afraid to examine some of the worst crimes—public shaming, medical examinations, and the widespread murder and jailing of feminists around the world—as it calls on readers to finally smash the patriarchy forever.  These men get   Aristotle, Jean-Jacques Rousseau, Immanuel Kant, Friedrich Nietzsche, Woody Allen and many more… These women are   Alexandria Ocasio-Cortez, Emily Dickinson, Queen Christina of Sweden, Arundhati Roy, Amanda Gorman, and many more…

Pisarka Marta Breen, wraz z ilustratorką Jenny Jordahl podejmują się trudnego zadania stworzenia opowieści obejmującej równo 150 lat historii kobiecych ruchów emancypacyjnych i ich walki o podstawowe prawa. Powstała fascynująca historia o bohaterstwie, odwadze i konsekwencji, która szczególnie tu i teraz, w Polsce drugiej dekady XXI wieku jest niezwykle aktualna i warta ciągłego przypominania.

Freedom. Equality. Sisterhood. WOMEN IN BATTLE is the book for anyone who wants to learn as much as possible about the history of feminism in as short a time as possible.Presented as a graphic novel and spanning 150 years of recent history, WOMEN IN BATTLE celebrates the fight for women's rights all over the world.Topics include the suffragette movement, female world leaders, abortion and contraception, gay marriage and #MeToo. Slowly but surely we are making progress. We need only dare to be heard.

150 лет назад мужчины и женщины жили очень по-разному. Женщины не могли голосовать на выборах и зарабатывать деньги. Они далеко не всегда могли распоряжаться собственным телом. И лишь когда женщины объединились и стали бороться за свои права, начали происходить изменения. Норвежская авторка Марта Бреен и иллюстраторка Йенни Юрдал придумали комикс, в котором легко и понятно рассказывают об истории женского движения, о драматических моментах и великих победах в борьбе женщин за свободу, равенство, сестринство. В Норвегии книга впервые вышла в марте 2018, и ее первый тираж был продан за месяц. Книга попала в список Лучших детских книг 2018 года по версии The Guardian. Права на издание книги проданы в 20 стран - от Албании до США и Японии. Об авторах: Марта Бреен (род. 1976) - авторка ряда работ в жанре нон-фикшен, в том числе исследования о роли женщин на норвежской музыкальной сцене, книги "Рожденная феминисткой" и бестселлера "60 женщин, которых стоит узнать", созданного в соавторстве с иллюстраторкой Йенни Юрдал. еще одна их совместная работа - книга "Слово на букву Ф", получившая специальный приз норвежского министерства культуры как лучшая нехудожественная книга для молодежи. Йенни Юрдал (род. 1989) - иллюстраторка и авторка комиксов, лауреатка ряда премий, авторка графического блога "Жизнь среди животных". Создала иллюстрации ко многим книгам, в том числе авторства Марты Бреен. В 2017 году выпустила свою первую детскую книгу под названием "Русалка и Хюльда".