Jeg bestilte oppfølgerne til denne boka før jeg en gang var ferdig med den.
Jeg syntes den var utrolig fin. Boka er veldig lettlest, gir veldig mye informasjon, så om du liker å ha mange åpne spørsmål så kan jeg skjønne den ikke er for deg. Jeg liker det, jeg liker å bli sugd inn i historien og bare få avslørt bit for bit, jeg sitter jo og lurer, og det føles så godt når man endelig får svaret.
Boka er veldig trist. Den tok pusten min i hvert fall en gang. Bakpå leser du jo allerede hva som skjer, men boka handler jo om hvordan dette påvirker menneskene. Du får historien i fra flere vinkler, noe som gjør at du får et dypt inntrykk. Karaktertegningene kommer ikke bare fra når vi leser om "jeg", men også når vi leser hva de andre "jeg"'ene sier om det første "jeg"'et. Det er et ganske fiffig oppsett når man først tenker over det.
Eneste negative jeg føler med den er at jeg så gjerne ville lese i fra en viss persons synsvinkel, men det fikk jeg aldri. Jeg tror jeg forstår hvorfor hun ikke har skrevet i fra han, men det frustrerer meg. (så egentlig ingenting negativt, for det er mitt eget problem)

Dette er akkurat min type bok. Jeg leste den i forbindelse med skolen, og jeg er så glad for det, for at jeg oppdaget denne dama. Hun er nå et av mine nye forbilder.

Some parts of this book are going to stay with me a long time, while others I've already forgotten. It's an alright book - it believes it's more important than it actually is - but when it flows, it floats. Until it falters and you're left with a huge cast of characters, no idea how they fit together and you just can't wait till the book ends.