Harstad skriver godt, språket virvler stemningsfylt over sidene mens en voksen Albert Åberg forsøker å finne ut hva livet egentlig er, som alle de andre på hele jorden.

2020
En roman mindre om voksne Albert Åberg og mer om Hässelby (selv om begge deler selvfølgelig henger sammen; akkurat som Hässelby var et løfte til det svenske folk, at nå var bedre tider på vei, nå skulle vi endelig finne ut av dette, slik var Albert Åberg for unge svensker og nordmenn [og sikkert dansker også], en karakterer med en fin pappa og gode venner. en gutt man ikke på noen måte kan forestille seg at det skal gå dårlig med, som i likhet med Hässelby har alle forutsetninger for å lykkes og ha det bra, men som i stedet faller fra hverandre. Hässelby og Albert, stedet som skulle redde verden og en av de mange som skulle gjøre verden til et bedre sted, men Hässelby lager ikke redningsmenn, bare mennesker som virrer rundt og ikke vet hva de skal gjøre med noe, som ikke får til noe av det de prøver på og som til slutt ser alt man har oppnådd og spart på av Star Wars-figurer og gamle møbler og alt annet som bare kan gå på dynga, sammen med hele Hässelby for den saks skyld, for det er over nå, og både 80-tallet, Albert Åberg og Hässelby tapte. Og nå er vi her igjen; en generasjon som ble lovet at alt skulle gå bra, som var vitne til at alt sakte ble bedre og bedre, fra år 2000, en vidunderlig ny tidsregning, en ny tid, men så kom terroristene og krigene og selvmordene, så kom opptøyer og pandemier, flere terrorister, nasjonalismen vokste frem samtidig med arbeidsledigheten og alle de små samfunnene snudde ryggen til globaliseringen og slo om sine nærmeste, hatet alt det fjerne og ville ha ting “slik det var før”, uten å innse at det er akkurat som før, det er Star Wars-filmer og leker, spill og serier, det er heltenes tid nå, alt gammelt er nytt igjen, men nå er det over, film 9 er ute og det virker som om det var limet som holdt alt sammen, på en måte, nå er det pandemier og opptøyer og raseri, tårnet faller, og jeg håper bare noen tar vare på noe av dette også. At noen kjøper opp restlageret. For med tid vil dette også bli verdt noe, akkurat som de uåpnede leketøyene som står i en garasje i Tyskland. Noen kommer til å ville ha oss også, en stund, en liten stund, før vi bestemmer oss. Før vi virkelig gjør opp for oss og tar det siste valget; å fortsette eller avslutte alt. Kanskje det går bedre med oss.