Your rating:
"Morgenstjernen" er en forbløffende, ambisiøs og rik roman med et omfattende persongalleri og en handling som spenner fra det hverdagslig gjenkjennelige til de store kosmiske sammenhengene. Handlingen utspiller seg noen dager sent i august. Litteraturprofessoren Arne og kunstneren Tove er sammen med sine barn på feriestedet på Sørlandet. Deres venn, rikmannssønnen Egil, befinner seg på en hytte i nær-heten. Presten Kathrine er på vei hjem fra et seminar, barnehageassistenten Emil er på øving med bandet sitt, journalisten Jostein er ute på byen, kona hans Turid som er hjelpepleier har nattevakt. Over dem og alle andre dukker det plutselig opp en enorm stjerne på himmelen. Ingen, selv ikke astronomene, vet sikkert hva slags fenomen det er. Er det en stjerne som brenner ut? Hvorfor har da ingen sett den før? Eller er det en helt ny stjerne? Langsomt legger nyhetens interesse seg, og livet går videre, men ikke helt som før, for uvanlige fenomener begynner å inntreffe i utkanten av menneskenes tilværelse. "Morgenstjernen" er en roman om det vi ikke forstår, om det store dramaet sett gjennom det lille livets begrensede linse. Men først og fremst er det en roman om hva som skjer når de mørke kreftene i verden settes fri.
Publication Year: 2020
No posts yet
Kick off the convo with a theory, question, musing, or update
Your rating:
Disappointing. The prose is good, but Knausgård seems to be ashamed of the ideas he's presenting and find fascinating, to the point where most of the supernatural stuff happens in a bad essay written in the voice of one of the characters, a place where Knausgård can dive into and have thoughts about the underworld and mythology and what happens after we die without committing to a supernatural plot or a character arc. He knows how to put a sentence together, and I was rarely outright bored (though I was frustrated), but this felt more like a beginning with a ton of threads that never really connect (though I had the thought that Ole was the killer of the satanic band and that this band somehow released this evil into the world; not that I actually care that much, but I felt there's a lot of threads that could've been/are connected in interesting way, but it never fully comes together). And the whole "we live our little lives while evil spreads"-theme is present, but I never really felt it emotionally. This whole book is full of ideas Knausgård could've done more with but doesn't; it feels half-baked, even as it's full of interesting stuff. Worth reading if you think Knausgård's already fascinating, but not really if you just think the plot and ideas sound interesting. There are better stories out there with similar plots and ideas, the HBO-series "The Leftovers" being one of them (especially in its second season, which Morgenstjernen reminded me of).
0
© 2024 Pagebound