I don't have that many words for this book. It feels like a history lesson, and very much like I get to watch history unfold, which is weird but it feels authentic in that way, it situates you right into the story and you're not allowed to leave. You get all the uncomfortable feelings and the fear because the way these things are described, the intimacy of the first person narrator all create this understanding. And for me, the narrator was amazing and added something - I don't know what since I've never read this as a physical book, but I'm sure it did. Especially with how they talked. I don't think my mind could've recreated that even though I know it's written out.

I think that maybe the book would've been better if I'd already read Huckleberry Finn, but I haven't and I still liked it. I found it a bit boring at times, and I had a hard time actually deciding to listen to it. Because the content matter is heavy despite the fact that the book is fairly easy in it's language. And I like the philosophical aspect of it and the not knowing the answer to many of the questions posed. And that's reflected in the end, which, to me, was really good. It's also ambigous, just like much of the world and those conversations had throughout the book about victim and opressor, about enemies, and so on. (There are clear lines of what I myself see as morally right and how I can view these issues as a person in the 21st century, but there are no clear lines in the middle of it. Jim does not know the answer a lot of the time, but he often reflects on it, poses the questions, poses discussions, and that's what I mean by amiguity.)

Absolutely cannot do anything but recommend this book.

Overraskende bra bok. Den er skrevet veldig spesielt, oversatt fra spansk men uten noen av aksenttegnene eller tilden over n der det normalt vil vært. I tilegg er den skrevet med et mer muntlig språk til tider og bruken av verbbøyinger som jeg ikke er vant til å lese i romaner. Det blir en del av setmingen av romanen, men jeg tror ikke det ville vært mye til eller fra om romanen hadde riktig grammatikk. (har lært at den norske utgaven er oversatt fra den engelske oversettelsen - utrolig nok er den engelske utgaven veldig tro mot den spanske orginalen, mens Aksel Sandemose har tatt seg mange friheter og nesten kuttet boka ned til halvparten. Det er synlig at den er oversatt fra engelsk og jeg lurte på det mens jeg leste. Jeg skal ærlig inrømme at jeg tror jeg hadde vært lei boka hvis den var lengre, men en del av meg har lyst til å lese den engelske - kanskje den spanske, men spansken min er absolutt ikke god nok - får å se forskjell og få en bedre opplevelse av boka slik den burde være.)

Boka speiler karakterer med hverandre or setter fortid og framtid opp mot hverandre i et spill som viser til modernisering, men også litt til det barbariske vs det sivilatoriske. Det er ikke opplagt hele veien, men måten Donna Barbara blir satt opp mot dattera hennes og Santos Luzardo mot fetteren sin, og hvordan ranchen til Luzardo blir satt opp mot Donna Barbaras. Det er mye interessant tematikk, og jeg tror det kommer veldig godt fram i slutten. Deler av boka blir litt kjedelig, og jeg var redd for at Donna Barbara sin karakter ville bli redusert til noe jeg ikke ønsket, men innen siste side var bladd om, likte jeg karakteren hennes godt (ikke alltid hvordan det ble gjort, men grunnlaget for hvorfor er ok).